Hva er ulovlige navn i Norge?

Kan du kalle barnet ditt hva du vil i Norge? Svaret er: nesten, men ikke helt. Norsk navnelov gir foreldre stor frihet til å velge navn, men det finnes klare grenser. I denne artikkelen forklarer vi alt du trenger å vite om reglene for navnevalg i Norge — fra navnelovens bestemmelser til Skatteetatens praksis for godkjenning av navn.

Enten du skal gi navn til et nyfødt barn eller vurderer å bytte ditt eget navn, er det viktig å kjenne til disse reglene.

Navneloven — det juridiske grunnlaget

Lov om personnavn (navneloven) regulerer alt som har med fornavn, mellomnavn og etternavn å gjøre i Norge. Den gjeldende navneloven trådte i kraft 1. januar 2003 og har blitt oppdatert flere ganger siden. Loven forvaltes av Skatteetaten, som er myndigheten som godkjenner eller avslår navnesøknader.

Lovens hovedprinsipper

Navneloven bygger på noen grunnleggende prinsipper:

Navnefrihet: Utgangspunktet er at du har rett til å velge og bytte navn relativt fritt.
Beskyttelse: Loven skal beskytte bæreren av navnet mot navn som er til ulempe.
Tradisjon: Loven tar hensyn til norske navnetradisjoner, men er åpen for mangfold.
Barnets beste: Spesielt for barn skal navnevalget ikke være til barnets ulempe.

Regler for fornavn

Reglene for fornavn er det de fleste er nysgjerrige på. Her er de viktigste bestemmelsene:

Navnet kan ikke være til vesentlig ulempe

Den viktigste regelen i navneloven er at et fornavn ikke kan godkjennes dersom det er til vesentlig ulempe for den som skal bære det. Men hva betyr egentlig «vesentlig ulempe»? Dette er en skjønnsmessig vurdering som Skatteetaten gjør i hvert enkelt tilfelle. Momenter som kan vektlegges inkluderer:

Om navnet vil utsette bæreren for mobbing eller latterliggjøring.
Om navnet er svært støtende eller assosiert med noe negativt.
Om navnet er vanskelig å uttale eller stave på en måte som skaper problemer i dagliglivet.
Om navnet kan forveksles med upassende ord.

Etternavn som fornavn

Et navn som primært er i bruk som etternavn, kan i utgangspunktet ikke tas som fornavn. Men dette praktiseres ikke strengt — mange navn fungerer som både fornavn og etternavn (for eksempel Alexander, Martin eller Andrea). Skatteetaten vurderer om navnet har tradisjon som fornavn i Norge eller i utlandet.

Antall fornavn

Du kan ha flere fornavn i Norge, men det er noen begrensninger:

Det er ingen fast øvre grense for antall fornavn, men det skal være rimelig.
Alle fornavn er likeverdige — det er ikke lenger noe formelt skille mellom «kallenavn» og «offisielle fornavn».
Du kan endre rekkefølgen på fornavnene dine gjennom en enkel søknad.

Regler for etternavn

Reglene for etternavn er på noen måter strengere enn for fornavn, spesielt når det gjelder beskyttede etternavn.

Beskyttede etternavn

Et etternavn som bæres av 200 eller færre personer i Norge er automatisk beskyttet. Det betyr at du ikke kan ta dette etternavnet uten videre. For å få et beskyttet etternavn må du ha:

Samtykke fra alle som bærer etternavnet, eller
Familiær tilknytning til etternavnet (for eksempel at det er et navn dine besteforeldre bar).

Ubeskyttede etternavn

Etternavn som bæres av mer enn 200 personer er ubeskyttede. Disse kan du fritt ta som ditt etternavn gjennom en vanlig navneendringssøknad. Vanlige norske etternavn som Hansen, Johansen, Olsen og Nilsen er typiske eksempler på ubeskyttede etternavn.

Nye etternavn

Du kan i prinsippet lage et helt nytt etternavn, men det er noen betingelser:

Det nye navnet kan ikke være likt et eksisterende beskyttet etternavn.
Det kan ikke være et kjent fornavn som brukes som etternavn.
Det bør ha en viss navnekarakter — det vil si at det ser ut og høres ut som et navn.

Doble etternavn

Norsk lov tillater bindestreksetternavn (doble etternavn). Dette er spesielt vanlig etter bryllup, der ektefeller kombinerer begges etternavn. Reglene er:

Du kan ha maksimalt to etternavn bundet sammen med bindestrek.
Begge navnene må følge vanlige regler for etternavn.
Rekkefølgen velger du selv, og den kan endres senere gjennom en enkel søknad.

Eksempler på navn som har blitt avslått

Gjennom årene har Skatteetaten avslått en rekke navnesøknader. Selv om konkrete saker er fortrolige, kan vi basert på offentlig kjent praksis og rettssaker trekke fram noen typiske eksempler:

Navn som ligner på banneord eller støtende uttrykk

Navn som ligner på eller kan forveksles med banneord, nedsettende uttrykk eller støtende ord vil normalt bli avslått. Skatteetaten vurderer dette bredt — også med tanke på dialekter og andre språk som er vanlige i Norge.

Tall og spesialtegn

Du kan ikke ha tall eller spesialtegn i navnet ditt i Norge. Navn som «4Real» eller «X Æ A-12» ville ikke blitt godkjent etter norsk navnelov. Bokstaver fra det norske alfabetet (inkludert æ, ø og å) er tillatt, i tillegg til bokstaver fra andre latinske alfabet med diakritiske tegn (som é, ü eller ñ).

Kjente merkenavn og titler

Å bruke et kjent merkenavn som fornavn (for eksempel «Coca-Cola» eller «Nike») vil sannsynligvis bli avslått, da det kan anses som upassende. Titler som «Kong», «Prins» eller «President» brukt som fornavn vil også typisk bli nektet.

Svært lange eller uuttalebare navn

Ekstremt lange navn eller navn som er umulige å uttale for norskspråklige vil kunne bli avslått, da de kan være til ulempe for bæreren i dagliglivet. Det finnes imidlertid ingen fast grense for lengde.

Hva skjer hvis navnet blir avslått?

Hvis Skatteetaten avslår navnesøknaden din, har du flere muligheter:

Klage: Du kan klage vedtaket inn for Skattedirektoratet. Klagen må sendes innen tre uker etter at du mottok vedtaket.
Ny søknad: Du kan sende en ny søknad med et modifisert eller helt nytt navn.
Domstolsprøving: I ytterste konsekvens kan du bringe saken inn for domstolene, men dette er sjelden nødvendig.

Statistikk viser at de aller fleste navnesøknader blir godkjent. Det er relativt sjeldent at Skatteetaten avslår en søknad, og de fleste avslag skyldes at søkeren har forsøkt å ta et beskyttet etternavn uten tilstrekkelig tilknytning.

Spesielle regler for barns navn

Når det gjelder navnevalg for barn, gjelder noen ekstra regler:

Frist for registrering

Foreldre må registrere barnets navn innen seks måneder etter fødselen. Hvis navnet ikke registreres innen fristen, vil Skatteetaten sende en påminnelse. Det er viktig å overholde denne fristen.

Begge foreldre må samtykke

Hvis begge foreldrene har foreldreansvar, må begge samtykke i navnevalget. Ved uenighet kan saken bringes inn for retten, men dette er heldigvis svært sjeldent.

Søsken med samme navn

Det er ikke lov å gi søsken identiske fornavn. Selv om det kan virke opplagt, hender det at foreldre ønsker å gi et barn et navn som et eldre søsken allerede har. Ulike stavemåter av samme navn (for eksempel Erik og Eirik) kan normalt godkjennes for søsken.

Navneloven og kulturelt mangfold

Norsk navnelov er utformet for å ivareta kulturelt mangfold. Navn fra alle kulturer og språktradisjoner kan godkjennes, så lenge de generelle kriteriene er oppfylt. Dette inkluderer:

Samiske navn: Samiske navn har full rettsbeskyttelse og godkjennes på lik linje med norske navn.
Innvandrernavn: Navn fra alle verdens kulturer kan registreres i Norge, med de bokstavene som finnes i det latinske alfabetet.
Religiøse navn: Religiøse navn fra alle tradisjoner er tillatt, inkludert bibelske navn, arabiske navn og hinduistiske navn.
Ikke-latinske bokstaver: Navnet registreres med latinske bokstaver, men kan translittereres fra andre alfabet (som arabisk, kinesisk eller kyrillisk).

Vanlige misforståelser om navneloven

Det finnes mange myter og misforståelser om hva du kan og ikke kan hete i Norge. La oss rydde opp i de vanligste:

Myte: «Det finnes en liste over godkjente navn»

Fakta: Norge har ingen offisiell liste over godkjente fornavn, slik noen andre land har. I prinsippet kan du velge et helt nytt, aldri-før-brukt fornavn — så lenge det oppfyller lovens krav. SSBs navnestatistikk viser navn som er i bruk, men den er ingen godkjenningsliste.

Myte: «Du kan bare bytte navn én gang»

Fakta: Du kan bytte fornavn så mange ganger du vil. For etternavn er det en begrensning: Du kan normalt ikke bytte etternavn oftere enn hvert tiende år, med noen unntak (for eksempel etter bryllup eller skilsmisse).

Myte: «Navnebytte koster mye penger»

Fakta: Å bytte fornavn er gratis i Norge. Å bytte etternavn kan innebære et lite gebyr i noen tilfeller, men det er generelt rimelig. Les mer om prosessen på vår sjekkliste for navneendring.

Myte: «Du må ha en god grunn for å bytte navn»

Fakta: For fornavn trenger du ingen begrunnelse i det hele tatt. Du kan bytte fornavn simpelthen fordi du ønsker det. For etternavn kan det kreves dokumentasjon i noen tilfeller (for eksempel familiær tilknytning til et beskyttet etternavn).

Hvordan søke om navneendring

Hvis du ønsker å endre navn, er prosessen enklere enn mange tror:

Steg 1: Gå til Skatteetatens nettsider eller bruk vår veiledning for navneendring.
Steg 2: Fyll ut søknaden med ditt nåværende navn og ditt ønskede nye navn.
Steg 3: Send inn søknaden. Behandlingstiden er normalt noen uker.
Steg 4: Når søknaden er godkjent, oppdater navn hos bank, arbeidsgiver, forsikring og andre viktige instanser. Bruk vår sjekkliste for å holde oversikt.

Oppsummering

Norsk navnelov er relativt liberal sammenlignet med mange andre land. Du har stor frihet til å velge og bytte navn, men det finnes fornuftige grenser som beskytter bæreren av navnet. De viktigste punktene å huske er:

Fornavn kan ikke være til vesentlig ulempe for bæreren.
Etternavn med 200 eller færre bærere er beskyttet.
Tall og spesialtegn er ikke tillatt i navn.
Barn må registreres med navn innen seks måneder etter fødsel.
Navnebytte for fornavn er gratis og krever ingen begrunnelse.

Klar for navneendring?

Nå som du kjenner reglene, er du klar til å gjøre et navnebytte. Enten det gjelder navneendring etter bryllup, et fornavn du alltid har ønsket å endre, eller et etternavn du vil ta tilbake — vi hjelper deg gjennom hele prosessen.

Start navneendringen din her — helt gratis veiledning

Bruk vår komplette sjekkliste for navneendring for å sikre at du oppdaterer navnet ditt overalt det trengs.