Norges rareste stedsnavn

Norge er et land fullt av overraskelser — ikke minst når det gjelder stedsnavn. Fra det himmelske til det infernalske, fra det poetiske til det komiske, finnes det stedsnavn rundt om i landet som kan få selv den mest sindige nordmann til å trekke på smilebåndet. I denne artikkelen tar vi deg med på en reise gjennom Norges mest uvanlige, morsomme og kuriøse stedsnavn.

Og visste du at stedsnavn og personnavn henger tett sammen? Mange norske etternavn stammer faktisk direkte fra stedsnavn. Hvis du bærer et gårdsnavn som etternavn, kan du ha en direkte kobling til et av Norges mange unike steder. Les mer om de rareste navnene i Norge for å utforske denne sammenhengen.

Fra Helvete til Paradis — stedsnavn med religiøse undertoner

La oss starte med de mest oppsiktsvekkende stedsnavnene — de som låner fra religiøs terminologi. Norge har faktisk steder som heter alt fra Helvete til Paradis, og det finnes gode historiske forklaringer bak hvert enkelt.

Helvete

Det finnes flere steder i Norge som bærer dette illevarslende navnet. Helvete i Verdal i Trøndelag er kanskje det mest kjente. Navnet har imidlertid ingenting med det bibelske Helvete å gjøre — det stammer sannsynligvis fra det norrøne «hellar» (flate steiner) eller «hellir» (hule), kombinert med «vete» (våtmark). Altså betyr det trolig «den våte steinhellen» — langt mindre dramatisk enn det høres ut.

Paradis

Paradis er et populært stedsnavn i Norge, og du finner det blant annet som et bydelsområde i Bergen og i Stavanger. Navnet ble ofte brukt om spesielt vakre og frodige steder, inspirert av forestillingen om Edens hage. I Bergen ligger Paradis langs bybanetraseen, og er i dag et attraktivt boligområde.

Skjærsild og Limbo

Mindre kjent er det at Norge også har steder med navn som Skjærsild — en referanse til skjærsilden i katolsk teologi. Disse navnene ble typisk gitt til steder som ble oppfattet som mellomstasjoner eller overgangssteder, kanskje steder der man måtte vente eller slite seg gjennom vanskelig terreng.

Morsomme stedsnavn som får deg til å le

Norske stedsnavn er en uuttømmelig kilde til humor — i hvert fall når man leser dem med moderne øyne. Her er noen av de morsomste:

Ånestadansen og Dansen

Flere steder i Norge har «dans» i navnet. Dette har sjelden noe med dans å gjøre, men stammer ofte fra det norrøne «dalr» (dal) eller «danz» som beskrev en type terrengformasjon. Men det hindrer ikke at navnene vekker bilder av festlige landsbyer.

Tryggheim, Snåsa og andre lydmessige kuriositeter

Noen stedsnavn er morsomme rett og slett på grunn av hvordan de høres ut. Snåsa i Trøndelag er et helt respektabelt stedsnavn med samisk opprinnelse, men det klinger morsomt for mange. Det samme gjelder steder som Bansen, Drøbak (som høres ut som et lydbilde), og Årdal (som kan forveksles med andre ord i visse dialekter).

Homo, Rælingen og andre misforståtte navn

Stedsnavn som Homo (i Sunndal) og Rælingen (i Akershus) har fått ekstra oppmerksomhet i moderne tid fordi de kan misforstås. Homo stammer sannsynligvis fra det norrøne «holmr» (holme/øy), mens Rælingen har røtter i «Ráðalingr» som trolig betyr «stedet ved stangen» eller «den rette stripen» — en referanse til et geografisk trekk ved landskapet.

Stedsnavn med kroppslige referanser

Overraskende mange norske stedsnavn refererer til kroppen — ofte med gode etymologiske forklaringer:

Rompa — Finnes flere steder i Norge. Navnet betyr ganske enkelt «bakkekam» eller «rygg» og beskriver en terrengformasjon.
Navlen — Brukt om steder som ligger sentralt, midt i et område — altså som en «navel» i landskapet.
Armen — Ofte brukt om smale landtunger eller fjordarmer som strekker seg ut i vannet.
Halsen — Et svært vanlig stedsnavn i Norge, brukt om smale landstriper mellom to vannforekomster. Molde-bydelen Hals er et godt eksempel.
Kneet — Beskriver en brå sving i en elv eller en vei, formen på en knebuktning.

Dyrenavn i norske stedsnavn

Den norske naturen har satt sterke spor i stedsnavnene våre. Mange steder er oppkalt etter dyr som levde — eller lever — i området:

Rovdyr og fugler

Bjørnfjell — Ved Narvik, oppkalt etter den brune bjørnen som en gang streifet i området.
Ulvøya — I Oslofjorden. Ulv var en gang vanlig i området rundt Oslo.
Ørnefjell — Flere steder med dette navnet finnes i Nord-Norge, der havørnen fortsatt regjerer.
Revesvalen — Et morsomt navn som kombinerer «rev» med «svale» og minner om dyrenes tilstedeværelse.

Husdyr i stedsnavn

Geithus — I Modum, Buskerud. Navnet betyr «geitas hus» og vitner om geiteholdet i området.
Hestnes — «Hestens nes» — et sted der hester beitet eller ble transportert.
Oksenøya — I Bærum, der okser sannsynligvis gikk på beite.
Kuhaugen — Ganske selvforklarende — en haug der kyrne gikk.

Stedsnavn med overraskende etymologi

Mange stedsnavn som virker merkelige i dag, har overraskende og fornuftige etymologiske forklaringer:

Trondheim

Norges tredje største by har et navn som betyr «hjemmet ved Trondheimen» — der «Trondr» er et gammelt folkenavn for menneskene som bodde rundt Trondheimsfjorden. Byen har også vært kjent som Nidaros («utløpet av elven Nid», altså Nidelva).

Oslo

Hovedstadens navn er omdiskutert, men den mest aksepterte teorien er at det stammer fra det norrøne «Ásló» eller «Ansló», som kan bety «gudenes slette» eller «sletten under åsen». Byen het en periode Christiania (og senere Kristiania) fra 1624 til 1925 — et morsomt stykke navneendringshistorie.

Hammerfest

Navnet på verdens nordligste by høres festlig ut, men «fest» her stammer sannsynligvis fra det norrøne «festr» som betyr «fortøyning». Hammerfest betyr altså «fortøyningsplassen ved (en formasjon som ligner en) hammer».

Stedsnavn som har blitt etternavn

I Norge har stedsnavn og personnavn en dyp sammenheng. Svært mange norske etternavn stammer direkte fra stedsnavn — spesielt gårdsnavn. Når du heter Berg, Dal, Haug, Vik eller Nes, bærer du faktisk et stedsnavn som etternavn.

Denne tradisjonen strekker seg tilbake til middelalderen. Før etternavnsloven av 1923 identifiserte folk seg ofte med gården de bodde på. Når de flyttet, kunne de ta med seg gårdsnavnet som et permanent etternavn — eller ta navnet til den nye gården.

Denne sammenhengen mellom sted og navn gjør at mange nordmenn som ønsker å endre etternavn, vurderer å ta tilbake et gammelt gårdsnavn fra familien. Sjekk vår sjekkliste for navneendring for mer informasjon om prosessen.

Samiske stedsnavn — en skjult skatt

Norge har et rikt samisk navnelandskap som mange nordmenn ikke kjenner til. Samiske stedsnavn er ofte svært beskrivende og forteller nøyaktig hvordan landskapet ser ut eller hva det ble brukt til.

Tromsø — Har samisk opprinnelse. Det samiske navnet er «Romsa», og betydningen er omdiskutert.
Kautokeino — Fra samisk «Guovdageaidnu» som betyr «midtveis-stedet» — altså et sted midt mellom to andre steder.
Karasjok — Fra samisk «Kárášjohka» som betyr «den grusete elva».
Alta — Muligens fra finsk-samisk «Áltá» som kan bety «det høye stedet».

De samiske stedsnavnene er en viktig del av norsk kulturarv og er vernet gjennom stedsnavnloven. Mange steder i Nord-Norge har i dag både et norsk og et samisk offisielt navn.

Stedsnavn som har endret seg over tid

Stedsnavn er ikke statiske — de forandrer seg over hundrevis av år. Her er noen eksempler på dramatiske navneendringer:

Kristiania → Oslo: Bytte tilbake til det opprinnelige navnet i 1925 etter å ha hett Kristiania/Christiania siden 1624.
Nidaros → Trondheim → Nidaros-debatten: I 1929 var det en heftig debatt om byen skulle hete Nidaros eller Trondheim. De som stemte for Trondheim vant.
Fredrikshald → Halden: Byttet navn i 1928, tilbake til en fornorsket versjon av det opprinnelige navnet.
Vadsø: Hadde det finske navnet Vesisaari, som betyr «vannøya» — noe som gir perfekt mening geografisk.

Akkurat som stedsnavn endrer seg, endrer også personnavn seg over tid. Hvis du vurderer å endre ditt eget navn, kan du lese mer om hvordan navneendring fungerer i praksis i vår guide om navneendring etter bryllup, eller gå direkte til vårt skjema for navneendring.

De merkeligste stedsnavnene du kan besøke i dag

For den eventyrlystne er her en liste over noen av de mest kuriøse stedene du faktisk kan besøke i Norge:

Å — I Lofoten. Norges korteste stedsnavn, som betyr «liten elv» eller «bekk». Veiskiltet er blant de mest stjålne i Norge.
Hell — Ved Trondheim. Togstasjonen «Hell stasjon» er populær blant turister som vil fotografere seg foran skiltet. Navnet betyr «overheng» eller «hellende terreng».
Lansen — I Nordland. Et krigersk navn, men det stammer trolig fra det norrøne «land» (landområde).
Kåringen — Et stedsnavn som høres ut som en seremoni, men som har en langt mer prosaisk etymologisk bakgrunn.

Oppsummering

Norske stedsnavn er et vindu inn i landets rike historie, geografi og kultur. Bak hvert tilsynelatende merkelig stedsnavn skjuler det seg en fascinerende etymologisk forklaring — enten det handler om terrengformasjoner, dyr, religiøse begreper eller gamle norrøne ord som har endret mening gjennom århundrene.

Og husk: Mange av disse stedsnavnene lever videre som etternavn hos nordmenn i dag. Hvis du bærer et gårdsnavn eller stedsnavn som etternavn, bærer du med deg et stykke norsk stedshistorie.

Vil du endre navn?

Enten du vil ta tilbake et historisk familienavn med røtter i et stedsnavn, eller du ønsker å gjøre en helt annen type navneendring, kan vi hjelpe deg på veien.

Start navneendringen din her — helt gratis veiledning

Sjekk også vår komplette sjekkliste for navneendring for en oversikt over alt du må huske.