Navneloven forklart — regler for navneendring i Norge

Hva er navneloven?

Lov om personnavn (navneloven) trådte i kraft 1. januar 2003 og erstattet den eldre navneloven fra 1964. Loven regulerer hvilke fornavn, mellomnavn og etternavn du kan ta, og fastsetter prosessen for navneendring. Skatteetaten (Folkeregisteret) er ansvarlig myndighet for behandling av søknader om navneendring.

Navneloven gjelder for alle som er registrert i Folkeregisteret, inkludert norske statsborgere og utenlandske statsborgere bosatt i Norge. Loven gir relativt stor frihet til å velge navn, men det finnes noen viktige begrensninger.

Hva er reglene for endring av fornavn?

Reglene for endring av fornavn er relativt liberale i Norge. Hovedreglene er:

• Fornavnet må være et navn som er i bruk som personnavn. Det kan være et norsk eller utenlandsk navn.
• Navnet kan ikke være til vesentlig ulempe for den som skal bære det.
• Du kan ha flere fornavn. Det er ingen begrensning på antall.
• Du kan ikke ta et navn som typisk er et etternavn som fornavn.
• Det er ingen krav om at fornavnet må være kjønnsbestemt. Du kan velge kjønnsnøytralt navn. Les mer om navneendring og kjønn.

Hva er reglene for mellomnavn?

Mellomnavn er den navnedelen med færrest begrensninger. Mellomnavn står mellom fornavn og etternavn, og du kan:

• Ha så mange mellomnavn du ønsker.
• Bruke et etternavn som mellomnavn (for eksempel morens pikenavn).
• Legge til, fjerne eller bytte mellomnavn fritt.
• Ta ektefellens etternavn som mellomnavn i stedet for å bytte etternavn.

Mellomnavn er ikke en del av fornavnet eller etternavnet, men er en separat navnedel. Det brukes sjelden i offisielle sammenhenger, men er registrert i Folkeregisteret.

Hvilke regler gjelder for bytte av etternavn?

Reglene for etternavn er mer detaljerte enn for fornavn. Navneloven skiller mellom ulike typer etternavn:

Ubeskyttede etternavn

Et etternavn som brukes av mer enn 200 personer i Norge er ubeskyttet. Alle kan ta et ubeskyttet etternavn uten samtykke eller tilknytning. Eksempler er vanlige norske etternavn som Hansen, Johansen, Olsen og Berg.

Beskyttede etternavn

Et etternavn som brukes av 200 eller færre personer er beskyttet. For å ta et beskyttet etternavn trenger du enten samtykke fra noen som bærer det, eller dokumentasjon på at navnet har vaert brukt i din slekt.

Etternavn gjennom ekteskap

Ved bryllup kan du ta ektefellens etternavn uavhengig av om det er beskyttet eller ubeskyttet. Etter skilsmisse har du rett til å beholde eksens etternavn eller gå tilbake til ditt opprinnelige.

Dobbelt etternavn

Du kan ta dobbelt etternavn med bindestrek, for eksempel Hansen-Olsen. Begge etternavnene må være etternavn du har rett til å bruke.

Nydannede etternavn

Du kan lage et helt nytt etternavn. Navnet kan ikke allerede være i bruk som beskyttet etternavn, og det må ikke kunne forveksles med et eksisterende beskyttet etternavn.

Oversikt over navneregler

Tabellen oppsummerer de viktigste reglene for hver navnetype:

Hva er reglene for barns navneendring?

For barn under 16 år gjelder særskilte regler:

• Foreldre med foreldreansvar sender søknad på vegne av barnet.
• Begge foreldre må samtykke dersom de har felles foreldreansvar.
• Barn over 12 år må gi sitt eget samtykke til navneendring.
• Barn mellom 6 og 12 år skal høres og deres mening skal tillegges vekt.
• Barnet må få et etternavn som minst en av foreldrene har.

Hvordan sender du søknad om navneendring i praksis?

Nå som du kjenner reglene, er neste steg å sende søknad. Les vår steg-for-steg guide til navneendring for å komme i gang. Og når det nye navnet er på plass, husk å sjekke vår sjekkliste over alle som må varsles. For 399 kr tar vi oss av varslingen for deg.

Ofte stilte spørsmål om navneloven