Alt om navnebytte — Regler, prosess og behandlingstid
Hvert år bytter tusenvis av nordmenn navn. Noen gjør det etter bryllup, andre etter skilsmisse, og mange fordi de rett og slett ønsker et nytt navn. Uansett grunn er det viktig å forstå reglene, prosessen og hva som skjer etter at søknaden er sendt.
I denne guiden får du en komplett oversikt over alt du trenger å vite om navnebytte i Norge — fra navneloven og vilkårene, til behandlingstid og hva som oppdateres automatisk etterpå.
Hva er navneloven?
Navneloven (lov om personnavn) regulerer alle aspekter ved navneendring i Norge. Den nåværende loven trådte i kraft 1. januar 2003 og erstattet den eldre navneloven fra 1964. Loven bestemmer hva du kan hete, hvem som kan endre navn, og hvilke vilkår som gjelder.
Navneloven skiller mellom tre typer navn: fornavn, mellomnavn og etternavn. Du kan endre ett eller flere av disse, og reglene varierer for hver type. Du kan lese mer om regler for navneendring på vår dedikerte side.
Fornavn
Du kan ha ett eller flere fornavn. Fornavn kan endres fritt, så lenge det nye navnet oppfyller navnelovens krav. Det betyr at navnet ikke må være til vesentlig ulempe for deg, og det kan ikke være et etternavn som allerede er beskyttet.
Les vår guide om å endre fornavn for detaljer om prosessen.
Mellomnavn
Mellomnavn er valgfritt og plasseres mellom fornavn og etternavn. Du kan ta et mellomnavn som er et etternavn du har tilknytning til — for eksempel morens pikenavn, ektefellens etternavn, eller et annet slektsnavn. Mellomnavnet gir deg ikke rett til å bruke det som etternavn.
Mer om dette finner du i vår artikkel om å endre mellomnavn.
Etternavn
Etternavn er underlagt strengere regler enn fornavn og mellomnavn. Du kan ta et etternavn du har tilknytning til gjennom ekteskap, slekt eller samboerskap. Noen etternavn er beskyttet — det betyr at færre enn 200 personer i Norge bærer det, og du trenger samtykke fra alle bærerne for å ta det.
Vår side om å endre etternavn gir deg full oversikt.
Hvem kan endre navn?
Alle som er registrert i Folkeregisteret kan søke om navneendring. Det gjelder norske statsborgere og personer med lovlig opphold i Norge. For barn under 16 år er det foreldrene som søker. Barn mellom 12 og 16 år må samtykke til navneendringen.
Les mer om navneendring for barn.
Vanlige grunner til navnebytte
Etter bryllup
Den klart vanligste grunnen til navnebytte er ekteskap. Mange velger å ta ektefellens etternavn, bruke begge etternavnene med bindestrek, eller ta det ene som mellomnavn. Denne typen navneendring er gratis og behandles raskt.
Se vår komplette guide: Endre navn etter bryllup.
Etter skilsmisse
Etter skilsmisse ønsker mange å gå tilbake til sitt opprinnelige etternavn. Du har rett til å ta tilbake navnet du hadde før ekteskapet ble inngått. Dette er også gratis.
Les mer om navneendring etter skilsmisse.
Samboerskap
Samboere kan ta hverandres etternavn som mellomnavn. Etter to års samboerskap eller dersom dere har felles barn, kan du også ta partnerens etternavn som ditt eget etternavn.
Mer om dette: Navneendring for samboere.
Kjønnsidentitet
Mange som endrer juridisk kjønn velger også å endre navn. Dette kan gjøres uavhengig av kjønnsbekreftende behandling. Les mer om navneendring ved endring av juridisk kjønn.
Personlige grunner
Noen ønsker rett og slett et nytt navn — kanskje fordi de aldri har likt navnet sitt, eller fordi de ønsker et navn som bedre reflekterer hvem de er. Navneloven tillater dette, men det finnes noen begrensninger. Du kan for eksempel ikke ta et beskyttet etternavn uten tilknytning, og du kan ikke endre etternavn oftere enn hvert tiende år uten spesiell grunn.
Les om tiårsregelen for navneendring.
Slik søker du om navnebytte
Steg 1: Forbered deg
Før du sender søknad, bør du ha klart for deg nøyaktig hva du vil endre. Bestem om det gjelder fornavn, mellomnavn, etternavn — eller en kombinasjon. Sjekk også at det nye navnet oppfyller navnelovens krav.
Steg 2: Søk via Skatteetaten
Alle navneendringer i Norge behandles av Skatteetaten. Søknaden sendes digitalt via skatteetaten.no. Du logger inn med BankID, MinID eller annen elektronisk ID. Prosessen tar typisk 5-10 minutter.
For en detaljert gjennomgang, se hvordan endre navn steg for steg.
Steg 3: Vent på svar
Behandlingstiden varierer avhengig av type navneendring. Mer om dette nedenfor.
Steg 4: Oppdater alt etterpå
Etter at navneendringen er godkjent, starter den virkelige jobben — å oppdatere navn hos alle offentlige og private instanser. Les vår komplette guide om alt du må gjøre etter navneendring.
Behandlingstid hos Skatteetaten
Behandlingstiden varierer betydelig avhengig av typen navneendring du søker om. Her er en oversikt:
Automatisk behandling (1-3 virkedager)
Noen navneendringer behandles automatisk og er klare innen få dager. Dette gjelder typisk:
- Bytte til ektefellens etternavn etter ekteskapsinngåelse
- Tilbake til opprinnelig etternavn etter skilsmisse
- Ta ektefellens etternavn som mellomnavn
- Enkle fornavnsendringer uten konflikter
Manuell behandling (2-12 uker)
Navneendringer som krever manuell saksbehandling tar lengre tid. Dette gjelder blant annet:
- Bytte til et beskyttet etternavn (krever samtykke)
- Bytte til et etternavn som krever dokumentasjon av tilknytning
- Navneendringer for barn der foreldrene er uenige
- Søknader som krever skjønnsvurdering
For mer informasjon om tidsfrister, se vår side om behandlingstid for navneendring.
Hva koster det å bytte navn?
Selve navneendringen hos Skatteetaten er gratis. Det er ingen gebyr for å sende søknad eller få den behandlet. Det som koster penger, er alt som kommer etterpå: nytt pass (ca. 570 kr), nytt førerkort (ca. 350 kr), og eventuelt nye bankkort.
I tillegg er det en betydelig tidskostnad. De fleste har 30-80 private bedrifter som trenger varsel om navneendringen. Å gjøre dette manuelt tar typisk 4-20 timer.
Les mer om hva navneendring koster totalt på vår prisside.
Hva oppdateres automatisk etter navnebytte?
Når Skatteetaten registrerer det nye navnet ditt i Folkeregisteret, spres informasjonen automatisk til en rekke offentlige etater og registre. Du trenger altså ikke kontakte disse selv:
- NAV — Alle ytelser og vedtak oppdateres automatisk.
- Lånekassen — Oppdateres via Folkeregisteret.
- Helsenorge / Fastlegen — Oppdateres automatisk i helsesystemet.
- Kommunen — Informasjon om innbyggere oppdateres.
- Kartverket — Eierskap i eiendomsregisteret oppdateres.
- Skatteetaten selv — Skattekortet oppdateres.
Hva må du oppdatere manuelt?
Selv om mye skjer automatisk, er det en lang rekke steder som ikke oppdateres av seg selv. Dette inkluderer:
- Pass og nasjonalt ID-kort (bestill ny time hos politiet)
- Førerkort (bestill via Statens vegvesen)
- Banken og BankID
- Forsikringsselskaper
- Strømleverandør og nettselskap
- Mobilabonnement og internettleverandør
- Arbeidsgiver
- Fagforeninger og pensjonsleverandører
- Treningssentre, bompengeselskaper og andre abonnementer
For en komplett oversikt, se vår sjekkliste etter navneendring. De fleste oppdager at listen er mye lengre enn de trodde.
Les også om de stedene folk oftest glemmer å oppdatere.
Dobbelt etternavn med bindestrek
Mange velger å ta et dobbelt etternavn med bindestrek etter bryllup — for eksempel Hansen-Olsen. Dette gir deg begge etternavnene som ditt offisielle etternavn. Det er viktig å vite at et dobbelt etternavn regnes som ett etternavn i juridisk forstand.
Les vår guide om dobbelt etternavn med bindestrek for regler og praktisk informasjon.
Navnebytte for barn
Navneendring for barn under 16 år krever at begge foreldrene med foreldreansvar samtykker. Barn over 12 år må selv samtykke til endringen. For barn under 12 år skal barnet informeres og få si sin mening dersom det er modent nok.
Det er egne regler for hvilke etternavn barn kan ta. Barnet kan ta mors eller fars etternavn, eller et annet etternavn det har tilknytning til gjennom slekten.
Les vår komplette guide om navneendring for barn.
Tiårsregelen: Hvor ofte kan du bytte navn?
Navneloven har en viktig begrensning kjent som tiårsregelen: Du kan ikke endre etternavn oftere enn hvert tiende år, med mindre endringen skyldes ekteskap, skilsmisse eller andre spesielle grunner.
Fornavn og mellomnavn er ikke underlagt denne regelen og kan endres oftere. Men Skatteetaten kan avslå søknader dersom de mener du endrer navn urimelig ofte.
Mer om dette i vår artikkel om tiårsregelen for navneendring.
Navnebytte og reise
Planlegger du å reise i forbindelse med navnebyttet? Da er det viktig å tenke på rekkefølgen. Navnet i passet ditt må stemme med navnet på flybilletten. Endrer du navn rett før en reise, kan du risikere å bli nektet ombordstigning.
Vår anbefaling: Vent med navneendringen til etter reisen, eller sørg for at du har fått nytt pass med riktig navn i god tid før avreise.
Les mer: Bryllupsreise og navneendring — hva du bør vite om passet.
La oss hjelpe deg med resten
Selve navnebyttet hos Skatteetaten er den enkle delen. Den store utfordringen er å oppdatere navnet hos alle de private bedriftene du er kunde hos — og det er typisk 30-80 stykker.
Med Navnebytte.no kan du varsle alle bedrifter på 3 minutter, for 399 kr. Vi sender verifisert varsel til hver enkelt bedrift, slik at du slipper den tidkrevende jobben.