Hva betyr Bergen? Bynavnets historie og opprinnelse

Bergen er Norges nest største by, regnhovedstaden, og en av landets eldste byer. Men hva betyr egentlig navnet «Bergen», og hvordan fikk byen sitt navn? La oss dykke inn i historien bak et av Norges mest kjente stedsnavn.

Den norrøne opprinnelsen

Bergen ble grunnlagt i 1070 av kong Olav Kyrre under navnet Bjørgvin (norrønt: Bjǫrgvin). Dette norrøne navnet er sammensatt av to ord:

• Bjǫrg — som betyr «berg» eller «fjell»
• Vin — et gammelnordisk ord som betyr «eng», «beite» eller «naturlig gressmark»

Bjørgvin betyr altså «engen mellom fjellene» — en poetisk og treffende beskrivelse av byens beliggenhet, innklemt mellom de syv fjellene med grønne sletter imellom.

Fra Bjørgvin til Bergen

Over tid ble det norrøne navnet Bjørgvin gradvis forenklet. I middelalderen ble byen omtalt med ulike varianter: Biorgvin, Bjorgvin, Bergvin og til slutt Bergen. Denne utviklingen skjedde naturlig gjennom lydendringer i språket:

• Bjǫrgvin → Bjorgvin → Bergvin → Bergen

«Vin»-endelsen, som opprinnelig betydde «eng», forsvant og ble erstattet av «-en» — trolig fordi folk begynte å tolke navnet som «Bergen» (flertall av «berg»), altså «fjellene». Dette var en naturlig folketymologisk utvikling.

De syv fjellene

Bergen er kjent som «byen mellom de syv fjellene», noe som passer perfekt med det opprinnelige navnets betydning. De syv fjellene er:

1. Fløyen (399 moh.) — det mest besøkte fjellet, med Fløibanen
2. Ulriken (643 moh.) — Bergens høyeste fjell
3. Løvstakken (477 moh.)
4. Damsgårdsfjellet (302 moh.)
5. Lyderhorn (396 moh.)
6. Sandviksfjellet (417 moh.)
7. Kolbeinsvarden (370 moh.)

Det pågår en evig debatt blant bergensere om nøyaktig hvilke syv fjell som er de «riktige», men listen ovenfor er den mest aksepterte.

Bergen som hansaby

I middelalderen var Bergen Norges største by og en av de viktigste byene i det hanseatiske handelsnettet. Tyske kjøpmenn kalte byen «Bergen» — det samme ordet som det tyske «Bergen» (fjell, flertall). For dem var det naturlig å forstå navnet som «fjellene».

Hanseatenes tilstedeværelse på Bryggen bidro trolig til at den fortyskede formen «Bergen» festet seg som det offisielle navnet, fremfor den norrøne formen «Bjørgvin».

Bergen — et vanlig stedsnavn

«Bergen» som stedsnavn er ikke unikt for Norges vestlandshovedstad. Navnet finnes mange steder:

• Bergen op Zoom — by i Nederland
• Bergen — by i Belgia (Mons på fransk)
• Bergen — kommune i Tyskland (flere steder)
• Bergen — gårdsnavn mange steder i Norge

Alle disse stedsnavnene deler den samme grunnbetydningen: de refererer til fjell, høyder eller berglendt terreng.

«Vin»-navn i Norge

Endelsen «-vin» er en av de eldste stedsnavnendelsene vi har i Norden, og finnes i mange norske stedsnavn:

• Vin — direkte form, betyr «eng/beite»
• Bjørgvin (Bergen) — «engen mellom fjellene»
• Granvin — «granens eng»
• Sandvin (Sandviken) — «sandsletten»

Stedsnavn med -vin-endelse regnes som svært gamle, og mange kan dateres tilbake til jernalderen eller enda lenger. Les mer om norske stedsnavn i vår artikkel om Norges rareste stedsnavn.

Bergensernes eget navn

Bergenserne kaller seg selv nettopp det — bergensere. Bergen har et sterkt lokal identitet og en distinkt dialekt. Mange bergensere identifiserer seg mer som bergensere enn som vestlendinger eller nordmenn, noe som sier mye om byens unike karakter.

Etternavn som Berge, Berg og Bergesen er vanlige i Bergen og omegn — og alle har den samme grunnbetydningen knyttet til «berg» og «fjell». Les mer om historien bak norske etternavn i vår artikkel om etternavn i Norge — historie og røtter.

Vil du endre navn?

Enten du er bergenser eller bor et annet sted i Norge — etter navneendring hos Skatteetaten må du oppdatere navnet hos alle private bedrifter. Navnebytte.no gjør det enkelt ved å varsle alle bedriftene for deg.