Hva betyr Tromsø? Bynavnets historie og opprinnelse
Tromsø er Nord-Norges største by, kjent som «Nordens Paris» og «Porten til Arktis». Men hva betyr egentlig navnet Tromsø, og hvordan fikk byen sitt navn? Historien er overraskende omdiskutert.
Tromsø — øya i strømmen
Den mest aksepterte teorien er at Tromsø betyr «øya i strømmen» eller «øya ved den sterke strømmen». Navnet er satt sammen av:
- Troms- — fra det norrøne straumr (strøm) eller en eldre form *Þrumsa
- -øy / -ø — det norrøne ey som betyr «øy»
Byen ligger på øya Tromsøya, som er omgitt av sterke tidevannsstrømmer — noe som gjør denne forklaringen svært troverdig.
Alternative teorier
Fra elvenavnet Tromsø
En annen teori kobler navnet til elven som renner gjennom området. I denne tolkningen kommer «Troms» fra et eldre elvenavn som beskriver det strømmende vannet. Øya fikk da navn etter elven eller sundet, som var kjent for sine sterke strømmer.
Fra samisk
Det samiske navnet på Tromsø er Romsa (nordsamisk) eller Tromssa (kvensk). Noen forskere har foreslått at det norske navnet kan ha samisk opprinnelse, men dette er omdiskutert. Det er like sannsynlig at det samiske navnet er tilpasset fra det norrøne.
Fra «tromme»
En mer folkelig tolkning kobler navnet til «tromme», men denne teorien har lite støtte blant navneforskere. Det er en typisk folketymologi — en forklaring som høres logisk ut, men som ikke stemmer med de språklige fakta.
Tromsøya gjennom historien
Tromsøya har vært bebodd i tusenvis av år. Arkeologiske funn viser bosetting fra steinalderen. Området var et møtepunkt mellom norrøn og samisk kultur, noe som preger stedsnavn i hele regionen.
Tromsø fikk bystatus i 1794, men var et viktig handelspunkt lenge før det. Byen ble et naturlig sentrum for Nord-Norge på grunn av sin strategiske beliggenhet ved kystleden.
Troms — fylket og regionen
Fylket Troms (nå del av Troms og Finnmark, snart igjen eget fylke) har fått sitt navn fra det samme grunnordet som Tromsø. Den opprinnelige «Troms» refererte trolig til sundet eller strømmen ved Tromsøya, og navnet ble etter hvert utvidet til å beskrive hele regionen rundt.
Nordnorske stedsnavn
Nord-Norge har et rikt og mangfoldig stedsnavnlandskap der norske, samiske og kvenske tradisjoner møtes. Mange steder har navn på to eller tre språk:
- Tromsø (norsk) / Romsa (samisk)
- Harstad (norsk) / Hárstták (samisk)
- Narvik (norsk) — trolig fra norrønt «njörðvík» (den trange viken)
- Bodø (norsk) — trolig fra norrønt «Boðin» (bunn/grunn)
- Alta (norsk) — fra samisk «Áltá» (høyt beliggende)
- Hammerfest (norsk) — trolig fra «hamarr» (klippe) + «festr» (feste/tilknytning)
Les mer om uvanlige stedsnavn i vår artikkel om Norges rareste stedsnavn.
-ø/-øy-navn langs kysten
Tromsø er langt fra det eneste stedet i Norge med -ø eller -øy i navnet. Langs hele norskekysten finnes øynavn som forteller om landskapet og historien:
- Tromsø — «øya i strømmen»
- Stokmarknes — «stedet ved stokken/pælen» (på Langøya)
- Sortland — «det svarte landet» (på Langøya)
- Finnsnes — «samenes nes»
- Senja — opprinnelse usikker, mulig fra «sandi» (sand)
Tromsø som etternavn
Stedsnavn har historisk vært en viktig kilde til etternavn i Norge. Selv om «Tromsø» som etternavn er sjeldent, finnes det mange nordnorske stedsnavn som har blitt etternavn: Harstad, Narvik, Sortland og Andersen (patronymet som er vanlig i hele Nord-Norge). Les mer om historien bak norske etternavn.
Vil du endre navn?
Enten du bor i Tromsø, Bergen eller et annet sted i Norge — etter navneendring hos Skatteetaten må du oppdatere navnet hos alle private bedrifter. Navnebytte.no gjør det enkelt ved å varsle alle bedriftene for deg, uansett hvor i landet du bor.