Hopp til hovedinnhold

Populære navn i Norge på 1800-tallet

1800-tallet var en tid med store endringer i Norge — fra Grunnloven i 1814 og nasjonsbygging, til industrialisering og urbanisering. Navnekulturen gjennomgikk også betydelige endringer i løpet av dette århundret, fra strenge tradisjoner med oppkalling til nye impulser fra romantikken og nasjonalromantikken.

I denne artikkelen dykker vi ned i 1800-tallets navneverden. Hvilke navn var mest populære? Hvordan fungerte patronym-systemet? Og hvordan endret navneskikkene seg gjennom århundret?

Folketellingen 1801: Et unikt innblikk

Folketellingen i 1801 gir oss et enestående vindu inn i Norges navnelandskap ved starten av 1800-tallet. Dette var den første folketellingen i Norge som registrerte hele befolkningens navn, alder og yrke. Totalt ble rundt 883 000 personer registrert.

Dataene fra 1801-tellingen viser tydelig hvor konsentrert navnebruken var. Et relativt lite antall navn sto for en svært stor andel av befolkningen. Det var ikke uvanlig at flere personer i samme bygd hadde identisk navn, noe som krevde tilleggsbetegnelser for å skille dem fra hverandre.

De mest populære mannsnavnene på 1800-tallet

Mannsnavnene på 1800-tallet var i stor grad preget av bibelske navn og norrøne tradisjoner. Her er de mest utbredte:

Ole / Ola

Det desidert mest brukte mannsnavnet i Norge gjennom hele 1800-tallet. Ifølge folketellingen 1801 het nesten 10 prosent av alle menn i Norge Ole eller en variant av dette navnet. Navnet har norrønt opphav og er en kortform av Olav, som betyr «forfaderens etterkommer».

Johannes / John / Hans

Ulike varianter av det bibelske navnet Johannes var svært utbredt. Hans var den vanligste kortformen, mens John var mer brukt på Vestlandet. Samlet var dette navnekomplekset nesten like vanlig som Ole.

Anders / Andreas

Et bibelsk navn som var spesielt populært i sørlige og østlige deler av Norge. Anders var den vanligste norske formen, mens Andreas ble mer brukt i byene utover 1800-tallet.

Lars / Laurits

Av latinsk opprinnelse (Laurentius). Lars var folkelig og utbredt over hele landet, mens Laurits var vanligere i byene og blant borgerskapet.

Nils / Nikolai

Nils var den dominerende formen gjennom det meste av 1800-tallet. Mot slutten av århundret ble den mer formelle formen Nikolai vanligere, spesielt i byene.

Erik / Eirik

Et av de eldste nordiske navnene, med betydningen «den evige herskeren». Erik var den vanligste formen, men nasjonalromantikken førte til økt bruk av den norrøne formen Eirik mot slutten av århundret.

Knut / Knud

Et solid norrønt navn som var vanlig i hele Skandinavia. Formen Knud var dansk-påvirket og mer brukt i byene.

Per / Peder / Peter

Det bibelske Peter-navnet fantes i mange former. Per var den folkelige kortformen, Peder den tradisjonelle norske formen, og Peter ble brukt i mer formelle sammenhenger.

Andre vanlige mannsnavn

Blant andre svært vanlige mannsnavn finner vi Halvor, Torsten, Gulbrand, Amund, Christen, Jens, Mikkel, Svend og Tollef. Mange av disse hadde sterke regionale variasjoner.

De mest populære kvinnenavnene på 1800-tallet

Også blant kvinnenavnene var konsentrasjonen stor. Noen få navn dominerte fullstendig:

Anne / Anna

Det mest brukte kvinnenavnet i Norge gjennom hele 1800-tallet. Ifølge folketellingen 1801 het omkring 12 prosent av alle kvinner Anne eller en variant av dette navnet. Det bibelske navnet (Jesu bestemors navn ifølge tradisjonen) hadde utallige varianter: Anne, Anna, Ane, Anni og mange flere.

Mari / Marie / Maria

Jomfru Marias navn var naturlig nok et av de mest populære. Mari var den folkelige formen, mens Marie og Maria var mer formelle og ble stadig vanligere utover 1800-tallet.

Kari / Karen

Kari var den folkelige norske formen, mens Karen var den dansk-påvirkede varianten som var vanligere i byene. Begge er avledninger av det greske Katharina.

Ingeborg

Et av de mest tradisjonelle norrøne kvinnenavnene. Betyr «Ings beskyttelse» (Ing var en norrøn fruktbarhetsgud). Navnet var spesielt utbredt på bygdene og i Trøndelag.

Marta / Martha

Et bibelsk navn som var jevnt populært gjennom hele århundret. Marta var den folkelige formen, Martha den mer formelle.

Brita / Birgit / Birgitta

Et navn med røtter tilbake til den hellige Birgitta av Vadstena. Brita var den vanligste folkelige formen, mens Birgit og Birgitta ble vanligere mot slutten av 1800-tallet.

Andre vanlige kvinnenavn

Blant andre populære kvinnenavn finner vi Dorthe, Else, Guri, Helga, Johanne, Lisbet, Maren, Ragnhild, Sigrid og Synnøve. Mange av disse har fått ny popularitet i vår egen tid.

Patronym-systemet: Slik fikk man etternavn

Det mest karakteristiske trekket ved 1800-tallets navnesystem var bruken av patronymer. I stedet for faste etternavn, fikk barna etternavn basert på farens fornavn:

  • Sønnen til Ole ble Olsen (Oles sønn)
  • Datteren til Ole ble Olsdatter (Oles datter)
  • Sønnen til Anders ble Andersen
  • Datteren til Lars ble Larsdatter

Dette betød at etternavnet endret seg fra generasjon til generasjon. Oles sønn Nils het Nils Olsen, mens hans sønn Lars het Lars Nilsen. Kvinner beholdt som regel sitt patronym hele livet, selv etter giftemål.

I tillegg til patronymet brukte man ofte gårdsnavnet som en del av navnet. En person kunne dermed hete «Nils Olsen Haugen», der Haugen var gården han bodde på. Flyttet han til en annen gård, endret gårdsnavnet seg tilsvarende.

Overgangen til faste etternavn

Utover 1800-tallet begynte faste etternavn å bli vanligere, spesielt i byene. Borgerskapet tok gjerne etternavn basert på gårdsnavn, stednavn eller yrker. Patronymer som Olsen, Hansen, Johansen og Andersen ble gradvis «frosset» til faste etternavn.

Denne utviklingen kulminerte med navneloven av 1923, som krevde at alle nordmenn skulle ha et fast etternavn. I dag er disse gamle patronymene blant de vanligste etternavnene i Norge. Vil du lese mer om hvordan navnene utviklet seg videre fra 1920-tallet, har vi en egen artikkel om det.

Oppkallingstradisjonen

På 1800-tallet fulgte navngivningen strenge regler i de fleste norske familier. Oppkallingstradisjonen var nesten ufravikelig, spesielt på bygdene:

  • Første sønn ble oppkalt etter farfar
  • Andre sønn ble oppkalt etter morfar
  • Første datter ble oppkalt etter farmor
  • Andre datter ble oppkalt etter mormor
  • Videre barn ble oppkalt etter onkler, tanter og andre slektninger

Denne tradisjonen forklarer hvorfor noen navn ble svært dominerende. Når en Ole oppkalte sønnen etter sin far (som også het Ole), ble resultatet at enkelte navn gikk igjen generasjon etter generasjon i samme slekt.

Det var også vanlig å oppkalle barn etter avdøde slektninger. Hvis et barn døde (noe som dessverre var vanlig på 1800-tallet), fikk ofte det neste barnet det samme navnet. Dette gjør slektsforskning spesielt utfordrende for denne perioden.

Regionale forskjeller

Norge på 1800-tallet var langt fra homogent når det gjaldt navnebruk. Det var store regionale forskjeller:

Vestlandet

Vestlandet hadde mange egne navneformer. John var vanligere enn Hans, Brita var vanligere enn Birgit, og navn som Sjur, Torbjørn og Gjertrud var spesielt utbredt her.

Østlandet

Østlandet lå nærmere dansk navnetradisjon. Her var Hans, Christen, Karen og Dorthe mer vanlig. Danske navneformer dominerte, spesielt i byene.

Trøndelag

Trøndelag hadde sine egne favoritter, inkludert Ingebrigt, Ingeborg og Marit. Trønderne holdt lenger fast ved de gammelnorske navneformene enn mange andre regioner.

Nord-Norge

I Nord-Norge finner vi påvirkning fra samisk navnetradisjon i tillegg til de norske navnene. Her var også finske navn representert, spesielt i Troms og Finnmark. Lurer du på stedsnavn fra Nord-Norge, kan du lese vår artikkel om hva bynavnet Tromsø betyr.

Nasjonalromantikken og navnene

Fra midten av 1800-tallet fikk nasjonalromantikken stor innflytelse på navnevalg i Norge. Forfattere, kunstnere og politikere begynte å lete etter det «ekte norske», og dette preget også navnebruken:

  • Norrøne navn som Sigurd, Halvdan, Ragnhild og Åsa fikk ny popularitet
  • Sagaskikkelser som Olav, Harald og Astrid ble foretrukket fremfor danske varianter
  • Norske former som Eirik (i stedet for Erik), Bjørn (i stedet for Bjørne) og Kari (i stedet for Karen) ble mer populære
  • Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og andre kulturpersonligheter påvirket navnevalg gjennom sine verker

Denne bevegelsen kan sees som forløperen til den norrøne navnetrenden vi ser i dag. Vil du utforske vikingtiden mer, kan du lese vår artikkel om navn i vikingtiden og deres betydning.

Fra 1800-tallets navn til i dag

Mange av 1800-tallets populære navn har kommet tilbake i moderne tid. Navnetrender går i sykluser, og det som ble ansett som «gammeldags» for 50 år siden, kan plutselig bli høymoderne. Noen eksempler:

  • Emma — Et av de mest populære jentenavnene i dag, var også vanlig på 1800-tallet
  • Olav / Ola — Har fått ny popularitet etter å ha vært nedprioritert i flere tiår
  • Sigrid — Tilbake på topplistene etter å ha vært regnet som «bestemornavn»
  • Lars — Har holdt seg relativt jevnt populært gjennom alle generasjoner
  • Ingeborg — Opplever en renessanse blant moderne foreldre

Navneendring i dag

På 1800-tallet var det nærmest utenkelig å endre navn. I dag har nordmenn langt større frihet. Navneloven gir deg rett til å endre både fornavn, mellomnavn og etternavn. Mange velger å endre navn i forbindelse med livsendringer som giftemål, skilsmisse eller personlig utvikling.

Hvis du vurderer navneendring, kan du bruke vårt digitale skjema for å sende melding til Folkeregisteret og alle andre instanser du må varsle. Vår komplette sjekkliste sikrer at du ikke glemmer noen.

Oppsummering

1800-tallets norske navneverden var preget av tradisjon, oppkalling og patronymer. Et lite antall navn dominerte fullstendig, og navnevalg var i stor grad bestemt av familiære forpliktelser snarere enn personlig smak. Gjennom århundret ble disse tradisjonene gradvis utfordret av nasjonalromantikken, urbaniseringen og nye kulturelle impulser — en utvikling som la grunnlaget for det mangfoldige navnelandskapet vi har i Norge i dag.